Sikkerheten vår pr. 28/12

Mange har sikkert fått med seg at det har vært litt uroligheter her i landet i det siste. På Gaza-stripen har det vært rakett angrep og bomber, og på vestbredden har det vært en del demonstrasjoner og litt urolig.
Vi befeinenr oss på Israelsk side av muren like ved Betlehem, der er det fredelig! Det er ca. 7 mil til Gaza, men det er ikke raketter som kan skytes så langt. Det er litt opptrapping militært, litt grundigere kontroller av bagasje og av mennesker som skal inn offentlige bygninger eller kjøpesenter.
Vi skal etter planen tilbake til vestbredden 5 januar, men det ser vi an. Det ligger ikke an til at det skulle være farlig å reise der da. Det er i såfall snakk om at det kan være noen demonstrasjoner som vi bør holde oss borte fra.
Vi er trygge, og det er veldig fokus på sikkerheten vår så det er ikke noe å engste seg for.

Likevel er det fint hvis dere vi være med å be for situasjonen her, og for alle som jobber i bibelselskapet på begge sider av konflikten. For alle ungene i Gaza og folkene som bor der og i de utsatte områdene i Israel.

Mange kristne har fått lov til å reise ut fra Gaza på grunn av julehøytiden, så de fleste med tilknytning til bibelselskapet er kommet ut før urolighetene begynnte.

Palestinsk bryllup

Jeg om Ingjerd ble bedt i bryllup til en felles venn, Safa, i Betlehem.
For anledningen måtte jeg gå til innkjøp av noen finklær, og litt før klokken åtte på kvelden kom jeg gjennom checkpointen ved Betlehem, og var klar for festen.

Ingjerd og Amira.

Det er det største bryllupet jeg har vært i, med pluss minus 500 gjester kan jeg nesten ikke skjønne at brudeparet kunne kjenne alle sammen.
Vi fikk litt småretter, og etter hvert kom brura og brudgommen dansende inn til taktfast klapping. Det var livemusikk og DJ som spillte ufattelig høyt hele tiden.

Brudeparet.

Resten av kvelden bestod stort sett av dansing, og litt mat. Det var koselig, men vi kjente ikke stort flere enn bruden.
Jeg ble dratt ut på dansegulvet er par ganger av noen eldre menn ved bordet vårt. Dansen gikk stort sett ut på å klappe eller vrikke litt på kroppen mens man gikk rundt brudeparet.

Jeg er med i dansen helt på høyre sida..

Det var en festlig opplevelse rett og slett. Jeg ble invitert i bryllupet i april til Amira også,
men da har jeg reist hjem så det er nok tvilsomt at jeg kan bli med på et til så snart..


Her er det en liten smakebit på deler av dansen:)

Den første jul i et fremmed land..

Julaften i betlehem.


Jula feires faktisk til minne om Jesu fødsel!

Dagen starta meg en mager frokost på vestbredden, reise til Ramallah, videre til Al-Quds (Jerusalem), og endelig til Tan Tour, like utenfor Betlehem. Vi møtte jentene på tamet, og reiste inn i Betlehem for å få med oss litt ekte julestmning.
Det var stor ståhei, patriarken av konstantinopel satt fast i en bilkø så vi gikk forbi bilen på veg opp til fødselskirken og festplassen. Der var det folksomt.. Det gav meg mer en slags 17-mai stemning enn egentlig en julestemning. det var blant annet en mengde speidere som spillte på sekkepiper og trommer. Ellers var det mange oppstasa folk og salgsboder med mat og godterier!
Før vi reiste fra byen var vi en liten tur innom fødselskirken.


17-mai stemning?

Vi hadde besøk av ei amerikans/palestinsk jente som ikke hadde noen plass å feire julaften.
Maten ble ribbe og medisterpølser med alt tenkelig tilbehør. Utrolig god mat fikk kokken greie på. Svoren ble til og med sprø over hele ribba:)

God julemat tar det lang tid og mye erfarting for å få til.. Haha, i alle fall lang tid!

Etter dette så vi litt på film mens jentene tok oppvasken. (vi prøver å tilegne oss den arabiske kulturen så godt vi kan..) Enda jeg ikke helt har klart det enda!
Videre hadde vi en typisk norsk julekveld med lesing av juleevangeliet, pakker og mye norsk sjokolade :) Jentene ble i veldig glade da de fikk pepperspray av oss guttene. Vi har litt problemer med å komme oss raskt til unnstening hvis det skulle skje noe mens vi er på vestbredden..

Juletreet vår et stusslig, men det blinker fint borrte i hjørnet. Det er satt sammen av noen greiner som jeg fikk løs fra noen prydbusker hos naboen en sein førjulskveld!

Selv fikk jeg ei bok om Olav Thon, ei ulltrøye, såpe og shampo (det vet jeg ikke helt hva betyr når jeg får det fra jentene på taemet..?), en CD og noen fine bilder fra barndommen.

Hanukkah

t
Jeg tror jeg vil feire hanukkah i norge også hvis
jeg bare kunne få slik mat som dette hver gang..

På bitte lille julaften ble vi invitert på hanukkah feiring hos en trivelig messiansk jødisk familie. Det er en feiring der man tenner lys som skal minne oss på hvor mange ganger Gud har passa på jødene i kriger og ulykker. Som messiansk jøde feres hanukkah også for å å peke på Jesus som verdens lys. Hanukkah er en typisk familie høytid som blir feira åtte dager etter hvarandre:)

Det var faktisk en frolending som vant denne konkurransen her..

Det er mye god, men feit oljete mat. Så det ligner litt på det vi er vant med i den norske julefeiringen..
Mange artige konkurranser, og mye stas. Og ikke minst noen artige småunger som det gikk ann holde og leike med!

En fantastisk dag!

Det er dagen før lillejulaften. Jeg må stå opp klokken kvart på seks for å komme meg til en familie der jeg skal passe ungene noen timer utover. Jeg har hørt rykter om at ungene er veldig ville..!


Da jeg ankommer klokken ti over sju treffer jeg en trøtt men veldig høflig og trivelig flokk med unger. Minstemann på tre skal i barnehagen, mens en gutt på seks, ei jente på åtte og en gutt på ti skal passes på utover dagen.
Ungene skakker og skriver flytende arabisk, engelsk og fransk. Og det er veldig imponerende for meg at unger på seks til ti år er så språkdyktige..
Ellers lekte vi utover formiddagen. de ville se på film, og siden jeg var gjest fikk jeg velge film.
Når vi guttene spiller fotball kommer den lille frøkena på åtte år ut og spør om vi vil ha noe å drikke. Ho ramser opp hva de har, og vi kan bare bestille. Det er søtt med små unger med så utpreget britisk aksent!
Da jeg møtte de andre seinere på dagen fortalte de om en veldig strevsom dag med vareopptelling. Mens jeg følte det som om jeg hadde blitt passa på av noen trivelige unger en hel dag! jippi!!

Ukens begivenheter

Denne uka har vi jobba med vareopptelling på et bibellager. Strevsom jobb, men desto bedre å bli ferdig. Jeg tror skjelden jeg har stått på mer hellig grunn enn når jeg labba rundt oppå paller med bibler!

Vareopptelling med noen artige typer fra bibelselskapet.

I går kveld fikk vi besøk av en firfisle i leiligheten der vi bor når vi er i Jerusalem. Til stor fryd for noen, og forferdelse for andre.. Firfisla ble bare sett av Gunhild, men flere ble lettere skremt ved tanken på å ha den løpende rundt i huset.

Reaksjoner på grunn av et reptildyr, artige greier..

Starten av jula kommer til å bli travel. Jeg skal passe unger til mandag på dagen i Jerusalem, på kvelden skal vi være med en messiansk jødisk familie å feire hannukka, lillejulaften skal vi være på studentsenteret i Birzeit på kvelden, julaften i Betlehem og ikke minst tredje juledag skal jeg i bryllup. Det er til ei jente jeg var sammen med på Bridgebuilders for et par år siden. Så jeg og mentoren vår er invitert dit :) Det betyr at jeg må handle inn finklær før jul! Så til søndag skal jeg på Jerusalem Mall, det er litt som gjerstad-senteret bare enda større.

Hvorfor er jeg her..?

Noen vil kanskje spørre seg hva en gjersdøling gjør i midtøsten.
Jeg kunne jo heller vært hjemme og stått på ski, lekt i snøen og kost meg i øvrebygda! Jeg er ferdig utdannet og kunne heller ha jobbet..

I sommer hadde jeg i alle fall den tanken at jeg burde gjøre noe helt annet et år for å få litt ting i perspektiv.
For å få et friår for å tenke meg litt om har jeg valgt å gå på GUS (gå ut senteret)
Det er en misjonsskole der jeg får undervisning i misjonshistorie, bibelfag, interkulturellkomunikkasjon og mye mer.
Som en del av året er jeg på et fire måneder i Israel og de Palestinske områdene. Her jobber jeg på et studentsenter som Bibelselskapet driver.

I år skal jeg tenke ut hva jeg skal gjøre til neste år og resten av livet. Det er en temmelig stor jobb bare det!
Skal jeg jobbe i en ingeniørbedrift, eget firma, studere eller reise på eventyr.. Man trenger litt tid til å tenke gjennom slikt!
Noen har kansjke spekulert i om jeg bare er ute etter å finne meg kone, slik som andre gjersdølinger gjør når de reiser på folkehøyskole..
Faktisk er det ikke bare derfor jeg går på GUS.

Tverrkulturellkomunikkasjon kommer godt med uansett. Det er mange fremedarbeidere i Norge nå, og det kan være greit å ha litt mer forståelse for at det kan oppstå konflikter og missforståelser på grunn av kulturelle forskjeller. Ellers kan jeg nok tenke meg å ikke alltid bli boende i Norge, og da kan litt kjennskap til andre kulturer komme godt med.
Kom gjerne med spørsmål hvis noe er uklart:)


Hvorfor ikke fortsette i samme fart med tresteg og mot en fremtidig sangkariere slik som før?

Betlehem og muren

Bildet av meg er der stallen skal ha stått, og Jesus ble født.
Takkonstruksjonen i fødselskirken er temmelig spesiell.

I dag har jeg vært på en liten tur til Betlehem. Fra leiligheten til jentene tar det en liten halvtime å gå. Vi var innom fødselskirken, gikk litt rundt i byen og jeg fikk kjøp meg et par arabiske CDer som jeg kan ha i bilen når jeg kommer hjem..
'
På veg til Betlehem ventet vi på bussen. Her er hele teamet pluss ei venninne til Johanne: Gunhild, Ingebjørg, Rut, Johanne og Jon Sondre. Jeg tar vist bildet og er ikke med..

Ellers spiste vi på en pizza resturant, "Balloon". Nydelig pizza. Til og med med ekte bacon på. det er lenge siden jeg har spist svin!

På veg hjem gikk vi langs muren og tok bilder av grafittikunsten og ellers det som vi så. Det er temmelig rart med den muren. Etter at den kom opp har over 90 % av selvmordsangrepene på Israel stoppet, men utrolig mange mennesker har fått store problemer med å reise til og fra jobb, besøke venner, handle på markedet. De aller fleste har ikke lov til å reise inn i Israel i det hele tatt..

Mye av det som er malt på muren er fine kunstverk!



Det er urtolig mange som har malt eller skrevet på muren!

Vi gikk også gjennom til fots i checkpointen, det tok lang tid enda vi nesten var alene. Temmelig lik prosedyre som på en flyplass. Men innvendig så det mer ut som et fengsel.
Vi pleier å kjøre buss gjennom, og da trenger vi bare å vise passet.

Juleshopping / id shopping

I dag skulle vi liksom på shopping i Ramallah. Det viste seg at det var handleinnspurt før den islamske høytiden id, så vi var ikke alene i byen..
Jeg handla ingen ting, mister helt lysten til det når det er så mye folk! Men jeg fikk i alle fall drukket kakao sammen med resten av teamet på Stars & Bucks og derfra sett på utsikten.
Det var verre enn det ser ut til.

I kveld hjalp jeg sjefen på senteret med å frakte noen ting ned til ei julemesse i den ortodokse kirka. På den julemessa kommer det til å bli solgt mye rart som ikke ville blitt solgt på frikirkens julemesse i Gjerstad.. En mengde lekevåpen av alle slag, maskingevær, håndgranater og pistoler.
Men det som fanget blikket mitt mest var et bord fullt av vin og brennvinsflasker. Det vittigste var en vodkaflaske kledd i rødt glitter.. Meget spesiellt! Det skal sies at det var mer tradisjonelle juleting der også, så kirken her er ikke bare våpen og sprit..

Arabiske baktanker

Vi prøver å lære litt arabisk mens vi er her.
Det er ikke lett! Særlig ikke for meg som ikke er så glad i språk i utgangspunktet. Jeg ser verdien i å kunne et språk, men det er en lang vei dit.
Vi lærte på skolen at det er like my innstilling som inteligens som skal til for å lære et språk. Det tror jeg ikke på. Det må ha mye mer med inteligensen å gjøre.
Da får jeg beskjed om at det er feil med innstillinga mi.
Det resulterer i at jeg tror vedkomne som uttalte at det har like mye å si med intelligens som med innstilling, kom med en lite intelligent uttalelse..

Tja, jeg bør kansje konsentrere meg om å lære arabisk så godt som jeg kan få det til.. Men det er et vanskelig språk!

Det sies at i himmelen snakker alle arabisk, for det tar en evighet å lære det.

Slike ord oppmuntrer meg til å fortsette å studere språket.
Jeg vil jo til himmelen, og det kan jo være greit å ha et lite grunnlag før man kommer dit! Særlig for en som sliter med å lære seg gloser. Sukk..

Rundkjøringene..

Her i Birzeit er det to rundkjøringer som jeg spesiellt har lagt merke til..
I her rundkjøring er det satt opp et minnesmerke av ulike folkehelter. Det er ikke sikkert at de samme folkeme hadde blitt valgt ut i Norge! Men man vet jo aldri med den regjeringa som sitter nå..
Denne rundkjøringa er kanskje ikke så veldig overraskende.. Men denne karen hadde jeg ikke trodd skulle bli hedret så mange plasser..

Jula har også kommet hit. SÅ nå jaller det jalla-julesanger på arabisk fra den ortodokse kirken. Utover det er det stort sett juletrær i noen butikker som gjør at jeg blir klar over hvilken høytid som nærmer seg. Men her på studentsenteret har vi i alle fall fått julelys og juletre på plass. Så nå kan folk som går forbi på gata skjønne at her er det et kristent senter.
Med trehudre blinkende lys kommer det uten tvil en temmelig rar julestemning :)

Jeg lever fortsatt!

Hver uke har vi en teamsamlig. I helga hadde vi besøk av jentene, og vi hadde en lengre diskusjon om kjønnsrollemønsteret og mya annet. Morgenen etter diska vi guttene opp med morgenmat for å vis hva vi duger til. Det ser ut som noen har starta å be litt før de andre..

God mat! (men jeg er nok innhabil i denne saken..)

Etter en måned i midtøsten trengte jeg sårt en klipp.
Jeg gikk da til frisøren som ligger like ved Living Stone, der jeg jobber.
Frisøren hadde en tanke om å få dette til å se moderne ut.. Jeg tror det er vanlig å bruke noe mer hårvoks eller gele her enn det er i Norge. Jeg ble veldig fresh på håret, men temmelig klissete!

Her står jeg ferdig klippet sammen med frisøren.

Første desember er den fin dag. Da starter nedtellingen til jul. Så derfor reiste vi til Betlehem for å komme i riktig julestemning. Betlehem er en veldig trivelig by, med bratte gater og folk som er vant med å selge alle mulig ting til turister. Men vi er jo ikke turister.. Eller?

Jeg er i bedre humør enn bildet skulle tilsi.
Her er det fra et internasjonalt marked i Betlehem.

Det som også er rart i dette landet er at de ikke har vanlige adventsstaker. Det nærmeste jeg har funnet er en stake som man begynner å tenne i starten av November for å bli ferdig til jul!

Sydentur!

Fjellene på andre siden er i Jordan. Det mangler bare en frolending på bildet for at hele teamet er med.
Fredags morgen reiste vi til Eilat etter dårlig søvn på et dårlig ungdomsherberge.
Turen ned til rødehavet tok litt over fire timer fra jerusalem.
Da vi endelig kom frem var det nydelig og varmt ute. Vi ble innlosjert på et kristent ungdomsherberge, The Shelter.
Da var klokken nesten tre, så vi kom oss raskt ned til stranden der vi tilbrakte noen timer med bading og på å besiktige noen av butikkene.
Utpå kvelden reiste vi tilbake for å få med oss et møte som The Shelter skulle ha. Der var det virkelig mange nasjonaliteter representert, og talen ble oversatt til fem ulike språk. Siden taleren snakket temmelig utydelig tror jeg de ulike språkene fikk en temmelig forskjellig tale!

Lørdag reste vi til en strand for å snorkle og kose oss. Det skulle være bra med fisk, men jeg var temmelig skeptisk til jeg kom meg uti.
Vannet var kaldere enn jeg hadde trodd, men egentlig veldig godt bare man kom seg uti. Og det viste seg å være temmelig bra med interessante fisker å se på gjennom dykkermaska.



Her ser dere omtrent det jeg så gjennom glasset. (jeg skal få lagt ut en filmsnutt etter hvert)

Vi spiste god middag med dessert, og var tilfredse med dagen! Jeg så at det var kitekurs, men det viste seg at det var for lite vind til at det gikk ann å kite..
En fantastisk langhelg!

De amerikanerne vi bodde hos sisst uke lånte en leilighet på et økumenisk studiesenter som heter Tantour.
Det var en stilig plass, der deler av muren rundt var bygd som en tempelridderborg.
I tillegg hadde senteret en veldig stor eiendom med mye frukttrær.

Lagerarbeid og gjestfrihet

I dag morges stilte vi på medarbeidermøte klokken ni, slik vi pleier å gjøre hver mandag. I den grad man kan si hver mandag etter to uker..
Vi viste at vi skulle jobbe på studentsenteret hver kveld hele uka, og at vi på dagtid skulle jobbe med å dekorere og ommøbelere inne på senteret.
Men da møtet startet i halv ti, ti tiden fikk vi beskjed om at denne uken skulle vi jobbe i Jerusalem. Bibelselskapet har et lager mellom Betlehem og Jerusalem der vi skulle være med å rydde. Vi skulle bo hos noen ameriaknere som jobber for bibelselskapet.
Så vi reiste hjem, pakket og avsted bar det til Jerusalem.
Vi traff Tracy og han kjørte oss til bibellageret.
For å si det slik, jeg har aldri sett så mange bibler stablet i så mange kasser og esker og paller..
Det var direkte kaotisk. (har dere lekt med et slikt lite firkantet brett der det er en rute som mangler. Og alle rutene må flyttes att og fram for å få det til å bli et fint bilde.)

Slik må det i alle fall gjøres på det lageret. Men vi kom igang og fikk gjort en god del.

Resten av uka blir det nok en god del lagerarbeid.
Tenk det at her skal det snart inn en skipslast med bøker i tillegg til det som alt er her!

Utpå kvelden ble vi med Tracy hjem, der kona hans hadde lagd en god kveldsmat til oss. Nydelig hjemmelaget mat, kylling og ris. Hva mer kan vel to sulteforede sørlendinger ønske seg. Etter maten fikk vi servert kake og te. Rett og slett nydelig. Vi satt og snakket, og jeg tenkte jeg ville utrykke min takk for denne hjertelige mottagelsen vi fikk med å samenligne det med den arabiske gjestfriheten. og jeg sa det slik. "this is wonderful, I think that you have a hostility just as the arabs." Jeg skjønte fort at det var litt rart, for det ble heller trykkende ved bordet, og jeg fikk spørsmålet "Why do you think that?" Samtidig som Jon Sondre strevde for å holde igjen latteren.
For å si det slik, i dag lærte jeg forskjellen på hostility og hospitality.

Tur til Jeriko

Fra fredag til lørdag var vi på tur med studentene til Jeriko.
Jeriko er forøvrig verdens lavestbeliggende by.. Faktisk hele 260 meter unner havets nivå, så der var lufta tykk som graut!!
Det var et slags kurs i prosjektstyring. Med mange ulike oppgaver. (Og vanvittig lange foredrag på Arabisk.)
Så for oss som ikke kunne så mange ord Arabisk ble fredagen en lang dag. Jeg tror mange av studentene følte det på samme vis, for de starta i alle
fall å røyke inne. Og det noe aldelef forferdelig! Off, slikt får man haueverk av..
Heldig vis var det noen praktiske øvelser der vi skulle samarbeide. Slik som her da alle sammen skulle over dette tauet uten å være nær.. Det ervanskelig med den siste. Heldigvis var det en av folkene som var tømrer, så han fant ut at det gikk ann å løfte sistemann over med en planke..

Hotellet vi bodde på var heller sjabert, med klein mat og temmelig ekkelt over alt. Men folkene var i alle fall trivelige.
Det var ei sprekk som vi så inne i bygget, og da jeg også så denne sprekken i betongen på utsiden studerte jeg den litt. Tro det eller ei, det gikk ann å se
tvers igejnnom hele bygget. Det vil jeg si er litt sykt. kom lys gjennom fra andre siden, hele bygget var på et vis i to deler.

Om kvelden leide vi sykler og syklet rundt i Jeriko by. Det var en fin opplevelse.


Ellers fikk vi greie på at vi skulle starte klokken åtte neste morgen. Klokken åtte var det bare to norske gutter på plass. Halv ni kom det et par
pliktoppfyllnde jenter, og klokken halv elve kom vi endelig i gang. Der kunne vi virkelig fått litt mer søvn..!
En artig opplevelse likevel.

På bildet her ser man over til Jordan, oppe i skråningen på andre siden.

Jalla rapp i Ramallah

Her er et bilde fra studentsenteret.

Torsdag kveld reiste vi på jobb på studentsenteret som vanlig. Vi pleier å være der fra fem til ti hver kveld for å være sosiale og for å være snille med folk.
Så ble jeg og Jon bedt med på en rappekonsert i Ramallah sammen med noen av studentene.
Vi kjørte med en som eier en stor Audi. (Han er sønnn av en av Yassir Arafats tidligere generaler og har kjørt bil siden han var veldig ung. Hvis han ble stoppet av politiet før han fikk lappen sa han bare hvem han var sønn til, så kunne han bare kjøre videre uten problemer. Gutten er nok mer bortskjemt enn han har godt av, men trivelig og lett å bli kjent med. Han har forresten reist verden rundt, eller i alle fall østeuropa og arabia, siden hans far var Arafats høyre hånd. Så denne karen har opplevd en god del..)
Der glapp jeg vist ut litt, men vi kjørte avsted med denne "sossen". Han kjørte fort! Forbikjøringer på innsiden, utsiden, opp og ned i full fart. Men man kan vel si at vi kom oss effektivt frem i en ellers kaotisk trafikk. Jeg tror alle i baksetet var veldig lettet da vi kom frem til "Cultural Palace" i Ramallah.

Palasset var en flott bygning! Stor og ny med mengder av mennesker og jornalister utenfor! Konserten var et prosjekt med rappere som har tilknytning til palestina.
Høydepunktet var da en av rapperne starta å rappe på dansk. Det var stemning:)
Det var ikke mange i salen som forstod så mye av det.. Men det var jo nesten bare utlendinger der...

Som dere ser på bildet var det kaotisk på utsiden av Palasset

Etter konserten ble vi med noen amerikanere for å se på film. Vi var på kontoret til faren til en av jentene, firmaet jobbet med å lage en slags Sesam stasjon i Ramallah. Så vi fikk lekt med dukker og kost oss. Og tenk, vi fikk nydelig røkt-skinke og ost til kveldsmat. Det var lenge siden sist!
Kontoret var veldig fancy, og jeg benyttet anledningen til å gå på do. Da jeg skulle trekke ned var det en mengde knapper og spaker å velge i. Jeg valgte den første og beste, noe som resulterte i en kraftig sprut med vann rett opp fra doskåla og inn i veggen på andre siden av rommet. Den bomma heldigvis på meg.. Jeg er glad for at jeg er vokst opp med dopapir..

Her leker jeg med en "Sesam-stasjon" figur.

På veg hjem ble vi stoppet av to militørpatruljer som skulle se hvem som var i bilen. Det er litt rart å bli stoppet slik på en timinutters kjøretur. Heldigvis er patruljene ute for å gjøre det tryggere for slike som oss og de andre folka som bor i området.

Jeg har ikke fått lagt ut noe bilde av den fine utsikten fra rommet mitt enda, så derfor kommer det noe nå.. Er ikke dette fin utsikt fra balkongen på soverommet kanskje?