Jeriko er forøvrig verdens lavestbeliggende by.. Faktisk hele 260 meter unner havets nivå, så der var lufta tykk som graut!!
Det var et slags kurs i prosjektstyring. Med mange ulike oppgaver. (Og vanvittig lange foredrag på Arabisk.)
Så for oss som ikke kunne så mange ord Arabisk ble fredagen en lang dag. Jeg tror mange av studentene følte det på samme vis, for de starta i alle
fall å røyke inne. Og det noe aldelef forferdelig! Off, slikt får man haueverk av..
Heldig vis var det noen praktiske øvelser der vi skulle samarbeide. Slik som her da alle sammen skulle over dette tauet uten å være nær.. Det ervanskelig med den siste. Heldigvis var det en av folkene som var tømrer, så han fant ut at det gikk ann å løfte sistemann over med en planke..
Hotellet vi bodde på var heller sjabert, med klein mat og temmelig ekkelt over alt. Men folkene var i alle fall trivelige.
Det var ei sprekk som vi så inne i bygget, og da jeg også så denne sprekken i betongen på utsiden studerte jeg den litt. Tro det eller ei, det gikk ann å se
tvers igejnnom hele bygget. Det vil jeg si er litt sykt. kom lys gjennom fra andre siden, hele bygget var på et vis i to deler.
Om kvelden leide vi sykler og syklet rundt i Jeriko by. Det var en fin opplevelse.
Ellers fikk vi greie på at vi skulle starte klokken åtte neste morgen. Klokken åtte var det bare to norske gutter på plass. Halv ni kom det et par
pliktoppfyllnde jenter, og klokken halv elve kom vi endelig i gang. Der kunne vi virkelig fått litt mer søvn..!
En artig opplevelse likevel.
På bildet her ser man over til Jordan, oppe i skråningen på andre siden.
