Barnevakt

I går kveld satt jeg og Gunhild barnevakt for noen utrolig søte unger. Temmelig ville, men enormt veloppdragne! Minstemann, en gutt på tre år sa til meg på engelsk med fin britisk aksent; Whats wrong with you? Why arn`t you speaking propperly? Og jeg måtte da bare forklare hvorfor jeg snakker så gebrokkent som jeg gjør..

Ellers mente denne tasse nat jeg var veldig sterk, og sa til meg førgende; You are strong! Are you a brother or a father?


Ellers mente han at han var en ekte superhelt og kanskje han faktisk er det?

Tur til Hebron

I dag har gutta vært på besøk hos en kamerat som bor i Hebron.
Hebron er den største byen på vestbredden med ca en halv million innbyggere.
Vi ble møtt av vår venn "Ali" og han viste oss rundt i gamlebyen i Hebron. Den delen av byen kunne minne litt om gamlebyen i Jerusalem. Smale gater med mange butikker, gamle folk, og småunger som sprang rundt. Men etter hvert forsvant folkene, og over oss var det netting tak der det lå søppel og steiner. I den delen av gamlebyen er det en bosettning og det bor jøder i 2. etasje.

I hebron bor det tilsammen 700 jøder. Og svært mange av disse er forholdsvis ekstreme, og vil egentlig at hebron skal bli en jødisk by.
Vi ble vist opp på et hustak der vi kunne se utover byen. Vi så de tre bosetningene som lå midt i byen. Det var merkelig, på den ene siden av huset var
det brede store gater uten søppel, mens på den andre siden var det trange små gater med mye søppel. Oppå veldig mange av hustakene var det skur til soldater som holder vakt over de jødiske bosetningene. Fra bosetningene i sentrum og opp til
Abrahams grav er det over hundre poster hvor det står soldater.. Og det bare for 700 personer. Merkelig.

Oppå hustaket sammen med "Ali" og noen unger.

Grunnen til at Jødene vil ha hebron er at Abraham er begravd i byen, og derfor er den hellig. Araberne mener også byen er hellig av samme grunn. Før 1948 levde jøder og arabere side om side i Hebron. Det har de gjort i lang tid. Det har vært noen episoder tidligere, men både jøder og arabere brukte samme bygning for å komme inn til gravene til jødene og araberenes forfedre.. Nå er det delt i to deler, halvparten er moske og resten er synagoge..
Vi ble med "Ali" inn i denne moskeen og fikk en omvisning der. Vi så gravene til Abraham, Sara og Isak.

Grava til Isak og en talerstol som Saladin fikk med seg fra jordan.

Etterpå reiste vi hjem til "Ali" der mora hans hadde lagd et nydelig måltid mat til oss. De bodde i et kjempestort hus, med hage og store luftige rom. Faren har en god stilling på Universitetet i Hebron, og kan derfor ha et slikt hus.
"Ali" har vært utvekslingsstudent i USA og kan derfor veldig godt engelsk. Han forstår litt bedre hvordan vi tenker når det gjeldet tid, penger ol.
så han er en veldig behagelig person å være sammen med for oss vestlige. I huset traff vi faren, og hilste og han viste oss maten. Etter det trakk far seg tilbake og vi ungdommene spiste sammen alene.
Etter middag fikk vi servert te og kaker oppe i ei av stuene. Familien virka veldig vestlig til å være mislimer, men vi så aldri mora i huset.
Ho bare lagde maten og enten trakk seg bort eller fikk "Ali" til å komme å hente den.

Det var en kosleig og interessant dag. Jeg liker å besøke folk hjemme.

Studietur og norgesbesøk.

Søndags morgen reiste vi den vanlige turen fra Birzeit og inn til Jerusalem. Jon Sondre og jeg tok en tur til klagemuren. Jon Sondre har klaga i heile vinter for å få se den, og endelig kom dagen. Det var fint vær og vi koste oss i gamlebyen.

Dette er tydeligvis kuren for å få frolendinger til å slutte å klage.

Jeg øvde meg på å henge på en cafe, det er ikke noe som ligger helt naturlig for meg, men det gikk veldig bra! Etter et par timers langt cafe besøk reiste vi på en lovsangskonsert. Den var i regi av return2sender og et band fra Stadtfeldsgate spilte og sang messianske lovsanger.

Jeg fikk litt opplevelsen av å være på en mellomting mellom Bridgebuilders og U-hælja under konserten med Stadtfeldsgate.

Mandag var det guiding i og rundt gamlebyen med guiden vår. Han er oppvokst i gamlebyen og kjenner plassene veldig godt.

Guiden vår :) En artig skrue.

vi kom tilbake igjen til Birzeit på tirsdag, og allerede på onsdag fikk vi besøk igjen.
Denne gangen av mentoren vår som skulle ha oppfølgingssamtaler med oss. Ingjerd, eller rais som ho liker å bli kalt, fylte opp bilen med folk, så gutta i Birzeit tenkte det passa seg å stille med frokost.
Det var veldig koselig, ingjerd hadde også med seg et søskenbarn som jeg kjenner litt fra før, og jeg fikk æren av å vise gjestene litt rundt i Ramallah før de måtte reise videre på sine eventyr.

Her inntaes det knaffe (ikke kaffe) og andre palestinske godsaker sammen med norske jenter. Det er ikke å forakte!

Bytur

Selv om jeg er fra byga hender det at jeg tar meg en bytur likevel. Den siste uka har jeg vært noen ganger til Ramallah. Det er mye som skjer i alle slike storbyer, og jeg vil vise deg noe av det jeg har sett. Det er ikke de helt store nyhetene, så det er ikke mye du går glipp av hvis du hopper over dagens innlegg.

Turen starter gjerne med at vi må ta ut penger i den lokale banken.


Nyttårssalget går utmerket, her er det mye penger å spare!



Vi pleier å handle hos den lokale frukthandleren, men det er mer å velge i på markedet.


Vi har fått streng beskjed om å holde oss unna demonstrasjoner, men det er ikke lett nå i disse dager. I dag kom vi utfor en liten demonstrasjon i sentrum av Ramallah. Den gikk rolig for seg, det var vist langt værre på demonstrasjonene i går.

Masada, En-Gedi og Dødehavet

Her er hele gjengen som var med på tur. Hans Eskil, meg, Eli, Gunhild, Johanne, Ingebjørg og Jon Sondre.

Den 12 skulle vi ha vær første studiedag med guidet tur i landet. Vi starta dagen med å reise å se på Masada. Gamle slottsruiner på et utilgjengelig fjell i ørkenen ved dødehavet. Kong Herodes bygde det for å ha en plass å rømme til i tilfelle han falt i unåde hos folket.

Vi tok gondol opp til Masada siden vi hadde så liten tid, hvis ikke er det en fin tur å klatre opp..

Etter det reiste vi ned til Dødehavet. Der bada vi og spiste lunsj. Vinden var temmelig sterk, og vi ble fortalt at vi kunne vente oss mellom 13 og 15 grader.
Men vannet var godt over 20 grader og bølgene høye, vi ble løftet opp og ned av store dønninger mens vi fløyt på toppen av vannet, 400 meter under havoverflaten. Det var kult!!


Dødehavet er noe for seg selv. Det var ikke så lett å få et vanlig bilde av meg selv når jeg hadde knytta kameraet fast i armen, men magen og beina fikk jeg med :)

Turen videre gikk til naturreservatet En-Gedi. Det er her David gjemte seg for Kong Saul før han ble konge i Israel. Det er mange kilder der, og fine plasser å bade. Det var nydelig å bade i godt vann, tipper over 20 grader. Nydelig med ferskvann etter en heller salt opplevelse i Dødehavet.

Her har utrolig mange bibelske personer antagelig badet før meg. Plassen er kjent som en oase i ødemarken, og det tar en halv dags mars å gå dit fra Betlehem..

Tilbake på vestbredden

I går reiste vi tilbake til vestbredden. Etter å ha sovet på en sovesofa i over tre uke sammen med en frolending vaar det utrolig godt å kunne slappe av og sove i ei stor seng! Å komme tilbake var egentlig fint, det var omtrent som da i reiste. Det eneste er vel at studentene på studentsenteret er opptatte av å støtte sivilbefolkningen i Gaza som blodgivere og som bøssebærere. Det er mye snakk om krigen.

For å piffe opp litt her vil jeg komme med noen gullkorn fra de siste ukene;

Johanne: Jeg kan ikke forstå at noen i det hele tatt vil jobbe hvis de heller kan være hjemme og stelle i huset.

Gunhild mens vi står og venter på grønn mann: Nå er det grønt nok for meg, og så går ho.

Jon Sondre som tenkte på Ringenes Herre og roper ut "make way, make way" mens han rir i stor fart på et ustyrlig muldyr gjennom flokker med utenlandske turister, som også var på tur til Petra.

Tur til Jordan del 2, Petra

Morgenen den 2. januar traver vi avsted. Frokosten på hotellet var temmelig klein, men humøret godt. Vi viste ikke helt hva det var vi skulle se, utover at det er den skjult beduinby langt inne i kuppert terreng..

Det var en facinerende tur innover mot turistatraksjonen, ei revne i fjellet (klove) som var 1,2 km lang og mellom fire og femten meter bred. Veggene på sidene gikk stupbratt opp mellom 10 og 50 meter. Det var heftig.

Det var en ordentlig stilig veg! Langs veggene gikk det renner som leda vann inn til byen.

Da endelig det store skattekammeret kom til syne ble jeg litt overvelda. Det var stort!! Og det var holt hemmelig for utenomverden, beduinene hadde samla inspirasjon fra athen og rom. Og hugd ut disse bygningene i fjellet.

Det store skattekammeret fra to ulike vinkler.

Ellers gikk vi langt og så mange andre bygninger, ingen så flotte som det første, men likevel facinerende. Til slutt leide vi esler og rei opp til et kloste som skulle lingne veldig på det første vi så. Det var her Indiana Jones the last crusade ble spillt inn. Det var litt stilig det også.

Det var mye trasking og til slutt en eseltur, men et kjempestort kloster var det. Dette ble vist i sin tid også brukt som kirke.

Turen var vellykket, men det er veldig stritt å ri ned bratte trapper med mange turister! Det tar på.

Å ri i trapper kan være en utfordring! Ellers er esler flotte dyr, her er Jon Sondre, Gunhild og Johanne.

Vi kom tilbake til hotellet utpå kveldingen og slappa av og koste oss. En fin dag i en fin nasjonalpark. Denne kan anbefales!!

Tur til Jordan del 1, reisa

Alle var egnetlig temmelig trøtte 1. januar. Og etter ei runde viste det seg at ingen egentlig hadde veldig lyst til å reise på tur. Men siden vi trengte nytt visum ble det likevel til at vi reiste avsted i halv sekstida om morgenen for å ta bussen sørover.

(Her vil jeg legge til at i løpet av natta hadde vi klart å låse oss ute fra to av soverommene, vi måtte dirke opp noen låser før vi klarte å hente bagasjen, da var det ikke topp stemning i leiren..)

På grensa mellom Israel og Jordan. En litt trøtt gjeng.

Vi kom med bussen, reiste ned forbi Jeriko, dødehavet og ned til Eilat. Derfra tok vi Taxi til grensa til Jordan og vips så var vi inne. Vi ble kapra av en taxisjåfør som fikk overtalt oss til å reise rett opp til Petra samme ettermiddag. Det var fine veier og turen tok bare to timer. På veien over fjellet mot slutten var det iskaldt og faktisk frost.. Det var fint for en vinterglad normann..

Fine veier og rim på piggtråden gjorde turen optimal ;)

Vi kom frem og ble innlosjert på et slitent hotell, men veldig nærme nasjonalparken Petra.
Den kvelden sovna jeg klokka 19 og sov til klokken 9 dagen etter. Skjønnhetssøvn er viktig for meg!

Nyttår

Vi ble invitert til en norsk volountør på nyttårsaften. Vi var kanskje ti norske og fem seks fra andre deler av verden. Trivelig fest med mye god mat, til og med en del norske godsaker. Det var lite fyrverkeri i Jerusalem, men vi kunne se over til Jordan og Amman fra terrassen og der var det litt blinking.

Gunhild var den eneste som hadde ordna fyrverkeri :)

Likevel er det nok den nyttårsaftenen det har blitt sendt opp størst raketter i nærheten av der jeg befant meg. Det la en litt dyster stemning på hele festen når det er krig som er såpass nærme..