Rundkjøringene..

Her i Birzeit er det to rundkjøringer som jeg spesiellt har lagt merke til..
I her rundkjøring er det satt opp et minnesmerke av ulike folkehelter. Det er ikke sikkert at de samme folkeme hadde blitt valgt ut i Norge! Men man vet jo aldri med den regjeringa som sitter nå..
Denne rundkjøringa er kanskje ikke så veldig overraskende.. Men denne karen hadde jeg ikke trodd skulle bli hedret så mange plasser..

Jula har også kommet hit. SÅ nå jaller det jalla-julesanger på arabisk fra den ortodokse kirken. Utover det er det stort sett juletrær i noen butikker som gjør at jeg blir klar over hvilken høytid som nærmer seg. Men her på studentsenteret har vi i alle fall fått julelys og juletre på plass. Så nå kan folk som går forbi på gata skjønne at her er det et kristent senter.
Med trehudre blinkende lys kommer det uten tvil en temmelig rar julestemning :)

Jeg lever fortsatt!

Hver uke har vi en teamsamlig. I helga hadde vi besøk av jentene, og vi hadde en lengre diskusjon om kjønnsrollemønsteret og mya annet. Morgenen etter diska vi guttene opp med morgenmat for å vis hva vi duger til. Det ser ut som noen har starta å be litt før de andre..

God mat! (men jeg er nok innhabil i denne saken..)

Etter en måned i midtøsten trengte jeg sårt en klipp.
Jeg gikk da til frisøren som ligger like ved Living Stone, der jeg jobber.
Frisøren hadde en tanke om å få dette til å se moderne ut.. Jeg tror det er vanlig å bruke noe mer hårvoks eller gele her enn det er i Norge. Jeg ble veldig fresh på håret, men temmelig klissete!

Her står jeg ferdig klippet sammen med frisøren.

Første desember er den fin dag. Da starter nedtellingen til jul. Så derfor reiste vi til Betlehem for å komme i riktig julestemning. Betlehem er en veldig trivelig by, med bratte gater og folk som er vant med å selge alle mulig ting til turister. Men vi er jo ikke turister.. Eller?

Jeg er i bedre humør enn bildet skulle tilsi.
Her er det fra et internasjonalt marked i Betlehem.

Det som også er rart i dette landet er at de ikke har vanlige adventsstaker. Det nærmeste jeg har funnet er en stake som man begynner å tenne i starten av November for å bli ferdig til jul!

Sydentur!

Fjellene på andre siden er i Jordan. Det mangler bare en frolending på bildet for at hele teamet er med.
Fredags morgen reiste vi til Eilat etter dårlig søvn på et dårlig ungdomsherberge.
Turen ned til rødehavet tok litt over fire timer fra jerusalem.
Da vi endelig kom frem var det nydelig og varmt ute. Vi ble innlosjert på et kristent ungdomsherberge, The Shelter.
Da var klokken nesten tre, så vi kom oss raskt ned til stranden der vi tilbrakte noen timer med bading og på å besiktige noen av butikkene.
Utpå kvelden reiste vi tilbake for å få med oss et møte som The Shelter skulle ha. Der var det virkelig mange nasjonaliteter representert, og talen ble oversatt til fem ulike språk. Siden taleren snakket temmelig utydelig tror jeg de ulike språkene fikk en temmelig forskjellig tale!

Lørdag reste vi til en strand for å snorkle og kose oss. Det skulle være bra med fisk, men jeg var temmelig skeptisk til jeg kom meg uti.
Vannet var kaldere enn jeg hadde trodd, men egentlig veldig godt bare man kom seg uti. Og det viste seg å være temmelig bra med interessante fisker å se på gjennom dykkermaska.



Her ser dere omtrent det jeg så gjennom glasset. (jeg skal få lagt ut en filmsnutt etter hvert)

Vi spiste god middag med dessert, og var tilfredse med dagen! Jeg så at det var kitekurs, men det viste seg at det var for lite vind til at det gikk ann å kite..
En fantastisk langhelg!

De amerikanerne vi bodde hos sisst uke lånte en leilighet på et økumenisk studiesenter som heter Tantour.
Det var en stilig plass, der deler av muren rundt var bygd som en tempelridderborg.
I tillegg hadde senteret en veldig stor eiendom med mye frukttrær.

Lagerarbeid og gjestfrihet

I dag morges stilte vi på medarbeidermøte klokken ni, slik vi pleier å gjøre hver mandag. I den grad man kan si hver mandag etter to uker..
Vi viste at vi skulle jobbe på studentsenteret hver kveld hele uka, og at vi på dagtid skulle jobbe med å dekorere og ommøbelere inne på senteret.
Men da møtet startet i halv ti, ti tiden fikk vi beskjed om at denne uken skulle vi jobbe i Jerusalem. Bibelselskapet har et lager mellom Betlehem og Jerusalem der vi skulle være med å rydde. Vi skulle bo hos noen ameriaknere som jobber for bibelselskapet.
Så vi reiste hjem, pakket og avsted bar det til Jerusalem.
Vi traff Tracy og han kjørte oss til bibellageret.
For å si det slik, jeg har aldri sett så mange bibler stablet i så mange kasser og esker og paller..
Det var direkte kaotisk. (har dere lekt med et slikt lite firkantet brett der det er en rute som mangler. Og alle rutene må flyttes att og fram for å få det til å bli et fint bilde.)

Slik må det i alle fall gjøres på det lageret. Men vi kom igang og fikk gjort en god del.

Resten av uka blir det nok en god del lagerarbeid.
Tenk det at her skal det snart inn en skipslast med bøker i tillegg til det som alt er her!

Utpå kvelden ble vi med Tracy hjem, der kona hans hadde lagd en god kveldsmat til oss. Nydelig hjemmelaget mat, kylling og ris. Hva mer kan vel to sulteforede sørlendinger ønske seg. Etter maten fikk vi servert kake og te. Rett og slett nydelig. Vi satt og snakket, og jeg tenkte jeg ville utrykke min takk for denne hjertelige mottagelsen vi fikk med å samenligne det med den arabiske gjestfriheten. og jeg sa det slik. "this is wonderful, I think that you have a hostility just as the arabs." Jeg skjønte fort at det var litt rart, for det ble heller trykkende ved bordet, og jeg fikk spørsmålet "Why do you think that?" Samtidig som Jon Sondre strevde for å holde igjen latteren.
For å si det slik, i dag lærte jeg forskjellen på hostility og hospitality.

Tur til Jeriko

Fra fredag til lørdag var vi på tur med studentene til Jeriko.
Jeriko er forøvrig verdens lavestbeliggende by.. Faktisk hele 260 meter unner havets nivå, så der var lufta tykk som graut!!
Det var et slags kurs i prosjektstyring. Med mange ulike oppgaver. (Og vanvittig lange foredrag på Arabisk.)
Så for oss som ikke kunne så mange ord Arabisk ble fredagen en lang dag. Jeg tror mange av studentene følte det på samme vis, for de starta i alle
fall å røyke inne. Og det noe aldelef forferdelig! Off, slikt får man haueverk av..
Heldig vis var det noen praktiske øvelser der vi skulle samarbeide. Slik som her da alle sammen skulle over dette tauet uten å være nær.. Det ervanskelig med den siste. Heldigvis var det en av folkene som var tømrer, så han fant ut at det gikk ann å løfte sistemann over med en planke..

Hotellet vi bodde på var heller sjabert, med klein mat og temmelig ekkelt over alt. Men folkene var i alle fall trivelige.
Det var ei sprekk som vi så inne i bygget, og da jeg også så denne sprekken i betongen på utsiden studerte jeg den litt. Tro det eller ei, det gikk ann å se
tvers igejnnom hele bygget. Det vil jeg si er litt sykt. kom lys gjennom fra andre siden, hele bygget var på et vis i to deler.

Om kvelden leide vi sykler og syklet rundt i Jeriko by. Det var en fin opplevelse.


Ellers fikk vi greie på at vi skulle starte klokken åtte neste morgen. Klokken åtte var det bare to norske gutter på plass. Halv ni kom det et par
pliktoppfyllnde jenter, og klokken halv elve kom vi endelig i gang. Der kunne vi virkelig fått litt mer søvn..!
En artig opplevelse likevel.

På bildet her ser man over til Jordan, oppe i skråningen på andre siden.

Jalla rapp i Ramallah

Her er et bilde fra studentsenteret.

Torsdag kveld reiste vi på jobb på studentsenteret som vanlig. Vi pleier å være der fra fem til ti hver kveld for å være sosiale og for å være snille med folk.
Så ble jeg og Jon bedt med på en rappekonsert i Ramallah sammen med noen av studentene.
Vi kjørte med en som eier en stor Audi. (Han er sønnn av en av Yassir Arafats tidligere generaler og har kjørt bil siden han var veldig ung. Hvis han ble stoppet av politiet før han fikk lappen sa han bare hvem han var sønn til, så kunne han bare kjøre videre uten problemer. Gutten er nok mer bortskjemt enn han har godt av, men trivelig og lett å bli kjent med. Han har forresten reist verden rundt, eller i alle fall østeuropa og arabia, siden hans far var Arafats høyre hånd. Så denne karen har opplevd en god del..)
Der glapp jeg vist ut litt, men vi kjørte avsted med denne "sossen". Han kjørte fort! Forbikjøringer på innsiden, utsiden, opp og ned i full fart. Men man kan vel si at vi kom oss effektivt frem i en ellers kaotisk trafikk. Jeg tror alle i baksetet var veldig lettet da vi kom frem til "Cultural Palace" i Ramallah.

Palasset var en flott bygning! Stor og ny med mengder av mennesker og jornalister utenfor! Konserten var et prosjekt med rappere som har tilknytning til palestina.
Høydepunktet var da en av rapperne starta å rappe på dansk. Det var stemning:)
Det var ikke mange i salen som forstod så mye av det.. Men det var jo nesten bare utlendinger der...

Som dere ser på bildet var det kaotisk på utsiden av Palasset

Etter konserten ble vi med noen amerikanere for å se på film. Vi var på kontoret til faren til en av jentene, firmaet jobbet med å lage en slags Sesam stasjon i Ramallah. Så vi fikk lekt med dukker og kost oss. Og tenk, vi fikk nydelig røkt-skinke og ost til kveldsmat. Det var lenge siden sist!
Kontoret var veldig fancy, og jeg benyttet anledningen til å gå på do. Da jeg skulle trekke ned var det en mengde knapper og spaker å velge i. Jeg valgte den første og beste, noe som resulterte i en kraftig sprut med vann rett opp fra doskåla og inn i veggen på andre siden av rommet. Den bomma heldigvis på meg.. Jeg er glad for at jeg er vokst opp med dopapir..

Her leker jeg med en "Sesam-stasjon" figur.

På veg hjem ble vi stoppet av to militørpatruljer som skulle se hvem som var i bilen. Det er litt rart å bli stoppet slik på en timinutters kjøretur. Heldigvis er patruljene ute for å gjøre det tryggere for slike som oss og de andre folka som bor i området.

Jeg har ikke fått lagt ut noe bilde av den fine utsikten fra rommet mitt enda, så derfor kommer det noe nå.. Er ikke dette fin utsikt fra balkongen på soverommet kanskje?