Vi reiste en sein kveld med en taxi mot foten av sinaifjellet. Det var en tretimers kjøretur. Da vi kom frem var det mørkt og kaldt, og vi ble vist bort til guiden vår. Han kunne ikke engelsk så evt komunikkasjon måtte gå på arabisk. Vi tusla og gikk oppover i mørket, ingen av oss hadde lommelykter, ikke guiden heller, men han viste i alle fall vegen. Vi kom opp etter litt over to timer med snubling og gåing, og inn i en slags kafe. Der fikk vi en kopp med veldig dyr te. Siden det var over fire timer til soloppgang fikk vi også leid noen tepper for å prøve å holde varmen. Det var ISKALDT!!! Vinden gorde det bare verre. etter et par timer var kafeen så full at vi ble kastet ut, og vi tilbragte et par timer i ei trapp der det var litt ly for vinden.
Soloppgangen var nydelig, og det var verdt strevet og frysinga, men det var bare så vidt.
Iskald soloppgang slik Moses sikkert også så den..
Guiden vår og meg.
Vannskikjøring på rødehavet.
