Barneselskap for unger fra Gaza

På fredag hadde vi et stort barneselskap! Det var for fjorten unger som kommer fra Gaza, men som ble evakuert før krigen ble på sitt værste. Vi hadde mange ballonger, pizza, kake og maskemaling. Festen var frydefull og en flott oplevelse. Frikirken dekket utgiftnene til festen, for et flott kirkesamfunn! Ellers var vi nesten en voksen pr. barn, og jeg lurer på hvordan det skulle gått hvis vi var ferre..

Bro, bro brille med folk av ulik størrelse.


Maskemaling var veldig moro for oss storei alle fall.

Etterpå skulle jeg egentlig passe ungene til sjefen, men det ble avlyst. Det var godt, enda så moro det er med unger. Men det går ann å få nok for en dag..

Rare folk!

Den siste tiden har vi møtt utrolig mange rare folk! Noen er av den ekstrem pro-Israel typen, mens andre er mer ekstrem pro-Palestina! Det er temmelig stritt å høre på at folk prøver å overtale deg om de har rett. Noen legger det fram på en slik måte at du liksom ikke er rettroende kristen hvis du ikke er enig med det de sier.
Ei dame vi traff mente at alle telefonsamtaler og alt som blir skrevet på PCer blir sendt til en eteretningsorganisasjon som legger det i mapper på ulike folk. Hundre tusenvis av overvåkningskameraer scanner fjeset ditt så organisasjonen til en hver tid du er i det offentlige rom vet hvor du er.. FN, USA og alle araberstatene står sammen om å ramme Israel på værst mulig måte.. Osv..

Vi fikk også en heller høylydt forklarin av en taxi sjåfør om hvordan palestinere i jerusalem blir behandlet. Hvordan verdenspressen vinkler alt til fordel for Israel og hvordan Israel tar bilder av offer fra Gaza og sier at det er Israelske sivile som er blitt drept.. Han brølte og slo i dashbordet så heftig at vi nesten ble redde for at vi skulle krasje.

Noen rare folk er bare rare og ikke så skumle. Jeg legger ved noen bilder under. Vi er jo forresten temmelig mange rare folk på teamet også..

Dette er bilen til noen jøder som mener at messias har kommet igjen i USA. De venter på at han skal stå opp igjen. De kjører rundt med høy tekno-musikk og nikker til rytmene så hårlokkene langsørene gynger og spretter. De driver mye med gateevangelisering og vil at folk skal være glade!


Dette var en eldre jøde jeg så kjøre på strandpromenaden i Haifa. Han kjørte att og fram flere ganger, mens stokken stikker ut bak på sykkelen.


Det siste bildet her er til Jon Inge. Se der er det et klatrestillas på ei blokk på 45 etasjer..

Norges kristne råd på besøk

I dag har jeg sparkla og malt i bibelbutikken i Jerusalem. Det er et trivelig arbeid særlig når man kan ha på nettradioen på NRK sørlandssendinga..

I ettermiddag skulle norges kristne råd komme, og de kom. Vi stilte oss opp og ga urtykk for at vi var hardtarbeidende norske voulontører. Alle hilste og det var trivelig å treffe Andreas Hegertun og Arnfinn Løyning. Ellers hadde Ole Kristian Kvarme litt problemer med å få med seg navnet Gjetmundsen, og kalte meg "åja, Jesmundsen". Artig å få "besøk" av en slik gjeng, i alle fall for oss gutta på vestbredden som nesten ikke ser andre normenn.

Haifa

Denne helga har vi vært på tur til Haifa. Det er en fin by, men det har regna nesten hele helga.
Vi har fått god pleie og bestemoraktig omsorg på Beit Skandinavia. Vi har gått tur på karmelfjellet og sett Bahai tempelet.

Teamet med Bahai tempelet i bakgrunnen.

I dag morges stod jeg tidlig opp og tok meg en god joggetur med et friskt morgenbad i middelhavet etterpå. Det var nydelig! Når jeg kom tilbake hadde fortsatt ikke de andre våknet. Det er god utnyttelse av dagen :)

Her pappa er det til og med et tog.

Barnevakt

I går kveld satt jeg og Gunhild barnevakt for noen utrolig søte unger. Temmelig ville, men enormt veloppdragne! Minstemann, en gutt på tre år sa til meg på engelsk med fin britisk aksent; Whats wrong with you? Why arn`t you speaking propperly? Og jeg måtte da bare forklare hvorfor jeg snakker så gebrokkent som jeg gjør..

Ellers mente denne tasse nat jeg var veldig sterk, og sa til meg førgende; You are strong! Are you a brother or a father?


Ellers mente han at han var en ekte superhelt og kanskje han faktisk er det?

Tur til Hebron

I dag har gutta vært på besøk hos en kamerat som bor i Hebron.
Hebron er den største byen på vestbredden med ca en halv million innbyggere.
Vi ble møtt av vår venn "Ali" og han viste oss rundt i gamlebyen i Hebron. Den delen av byen kunne minne litt om gamlebyen i Jerusalem. Smale gater med mange butikker, gamle folk, og småunger som sprang rundt. Men etter hvert forsvant folkene, og over oss var det netting tak der det lå søppel og steiner. I den delen av gamlebyen er det en bosettning og det bor jøder i 2. etasje.

I hebron bor det tilsammen 700 jøder. Og svært mange av disse er forholdsvis ekstreme, og vil egentlig at hebron skal bli en jødisk by.
Vi ble vist opp på et hustak der vi kunne se utover byen. Vi så de tre bosetningene som lå midt i byen. Det var merkelig, på den ene siden av huset var
det brede store gater uten søppel, mens på den andre siden var det trange små gater med mye søppel. Oppå veldig mange av hustakene var det skur til soldater som holder vakt over de jødiske bosetningene. Fra bosetningene i sentrum og opp til
Abrahams grav er det over hundre poster hvor det står soldater.. Og det bare for 700 personer. Merkelig.

Oppå hustaket sammen med "Ali" og noen unger.

Grunnen til at Jødene vil ha hebron er at Abraham er begravd i byen, og derfor er den hellig. Araberne mener også byen er hellig av samme grunn. Før 1948 levde jøder og arabere side om side i Hebron. Det har de gjort i lang tid. Det har vært noen episoder tidligere, men både jøder og arabere brukte samme bygning for å komme inn til gravene til jødene og araberenes forfedre.. Nå er det delt i to deler, halvparten er moske og resten er synagoge..
Vi ble med "Ali" inn i denne moskeen og fikk en omvisning der. Vi så gravene til Abraham, Sara og Isak.

Grava til Isak og en talerstol som Saladin fikk med seg fra jordan.

Etterpå reiste vi hjem til "Ali" der mora hans hadde lagd et nydelig måltid mat til oss. De bodde i et kjempestort hus, med hage og store luftige rom. Faren har en god stilling på Universitetet i Hebron, og kan derfor ha et slikt hus.
"Ali" har vært utvekslingsstudent i USA og kan derfor veldig godt engelsk. Han forstår litt bedre hvordan vi tenker når det gjeldet tid, penger ol.
så han er en veldig behagelig person å være sammen med for oss vestlige. I huset traff vi faren, og hilste og han viste oss maten. Etter det trakk far seg tilbake og vi ungdommene spiste sammen alene.
Etter middag fikk vi servert te og kaker oppe i ei av stuene. Familien virka veldig vestlig til å være mislimer, men vi så aldri mora i huset.
Ho bare lagde maten og enten trakk seg bort eller fikk "Ali" til å komme å hente den.

Det var en kosleig og interessant dag. Jeg liker å besøke folk hjemme.

Studietur og norgesbesøk.

Søndags morgen reiste vi den vanlige turen fra Birzeit og inn til Jerusalem. Jon Sondre og jeg tok en tur til klagemuren. Jon Sondre har klaga i heile vinter for å få se den, og endelig kom dagen. Det var fint vær og vi koste oss i gamlebyen.

Dette er tydeligvis kuren for å få frolendinger til å slutte å klage.

Jeg øvde meg på å henge på en cafe, det er ikke noe som ligger helt naturlig for meg, men det gikk veldig bra! Etter et par timers langt cafe besøk reiste vi på en lovsangskonsert. Den var i regi av return2sender og et band fra Stadtfeldsgate spilte og sang messianske lovsanger.

Jeg fikk litt opplevelsen av å være på en mellomting mellom Bridgebuilders og U-hælja under konserten med Stadtfeldsgate.

Mandag var det guiding i og rundt gamlebyen med guiden vår. Han er oppvokst i gamlebyen og kjenner plassene veldig godt.

Guiden vår :) En artig skrue.

vi kom tilbake igjen til Birzeit på tirsdag, og allerede på onsdag fikk vi besøk igjen.
Denne gangen av mentoren vår som skulle ha oppfølgingssamtaler med oss. Ingjerd, eller rais som ho liker å bli kalt, fylte opp bilen med folk, så gutta i Birzeit tenkte det passa seg å stille med frokost.
Det var veldig koselig, ingjerd hadde også med seg et søskenbarn som jeg kjenner litt fra før, og jeg fikk æren av å vise gjestene litt rundt i Ramallah før de måtte reise videre på sine eventyr.

Her inntaes det knaffe (ikke kaffe) og andre palestinske godsaker sammen med norske jenter. Det er ikke å forakte!